Om nettleien

Generell informasjon om inntektsramme og nettleie
Nettselskapene, herunder Vevig, er strengt regulert av myndighetene og er underlagt det som kalles monopolkontroll. Nettleien bestemmes utfra inntektsramme fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Fastsettelsen skjer utfra nettselskapenes driftskostnader og en innbyrdes konkurranse mellom nettselskapene om effektiv drift.

Grunnlaget for og beregningene av inntektsrammene for alle nettselskap i Norge er offentlig tilgjengelig og finnes her.

Hvorfor øker kostnader til nettap som følge av høy strømpris?
Nettapet er kraft som forsvinner på veien fra kraftprodusent til forbruker.

I Vevigs strømnett går ca. 5 % av kraften tapt. En kan bruke en husholdningskunde som bruker 20 000 kilowattimer i året som eksempel. Det må mates inn 21 000 kilowattimer i strømnettet for at kunden skal kunne hente ut 20 000 kilowattimer. 1000 kilowattimer (5 %) går altså tapt underveis.

Kostnad for å dekke nettapet følger kraftprisen og inngår i beregning av inntektsrammen. Er kraftprisen lav, bidrar den til å senke inntektsrammen og derved nettleien. Er kraftprisen høy, vil den bidra til å øke nettleien.

Tapet i strømnettet finner vi ved å måle hvor mye kraft som mates inn i nettet og trekke fra samlet forbruk til våre kunder.

Dette tapet utgjorde i 2021 i størrelsesorden 30 000 000 kWh. Dette tapet må Vevig, som andre nettselskaper, kjøpe i strømmarkedet. Med 2021-priser utgjorde disse kostnadene knapt 25 millioner kroner. I 2020 lå nettapet på ca. 27 000 000 kWh, men prisene i strømmarkedet var betydelig lavere. Da kostet det ca. 3 millioner kroner å kjøpe dette. Kostnadene med å dekke inn nettapet kan altså variere sterkt fra år til år.

Hvorfor vil investeringer i strømnettet øke nettleien?
I hovedsak vil investeringer i nettet ved normal forbruksutvikling ikke medføre økt nettleie. Økt omsetning vil da finansiere de løpende investeringene. Slik sett er vi heldige i Vevigs nettområde hvor sterk kundevekst bidrar til at stadig flere er med på å dele kostnadene til drift, vedlikehold og investeringer i nettet. Likevel, forbruksmønsteret endrer seg og kapasiteten i strømnettet utfordres. I de senere årene har utviklingen gått i retning av at effektforbruket har økt mer enn energiforbruket. Det betyr at strømnettet må forsterkes mer enn jevn økning i energibruk skulle tilsi. Dette skyldes at nettkundene tar i bruk utstyr som krever mye effekt. Eksempler på dette er induksjonstopper på kjøkken, hurtigvannvarmere i stedet for varmtvannsberedere, men ikke minst elbiler det har blitt mange av på få år. Mer om dette finnes her.

Denne utviklingen betyr at det blir større forskjell på hvor mye kundene belaster strømnettet. Kunder som har utstyr som krever mye effekt og i tillegg lader elbil belaster strømnettet mer enn kunder som ikke har det.

Det er denne utviklingen en ønsker å legge til rette for med en ny nettleiemodell, med andre ord en nettleiemodell som i større grad skiller mellom de som bruker mye effekt og de som bruker mindre effekt. Målet er også at kunder vil tilpasse seg og spre forbruket over flere timer i døgnet og derved redusere behovet for investeringer i strømnettet.

Den nye Fåvang trafostasjon, med totalkostnad på ca. 60 millioner kroner, er ett eksempel på nødvendige investeringer i Vevig. Forbruksutviklingen i Kvitfjell og stadig flere ladestasjoner for elbiler er eksempler forbruk som krever mer kapasitet.

footer-dekorasjon footer-dekorasjon