Nettleie er prisen du betaler for å få overført strøm til huset ditt. Ofte benyttes også begrepene tariff eller overføringstariff. Nettselskapene har monopol på overføring av strøm innenfor sine nettområder (områdekonsesjon), og er derfor regulert av myndighetene.
Når du bruker strøm, må du betale for to produkter. Du betaler en kraftpris for strømmen du kjøper fra kraftleverandøren du har valgt. I tillegg betaler du nettleie til det lokale nettselskapet for transport av denne strømmen.
NVE bestemmer hvilken inntekt hvert nettselskap kan hente inn fra sine nettkunder. Nettselskapene fastsetter nettleien basert på denne såkalte inntektsrammen hvert år. NVE kontrollerer at inntekten nettselskapet henter inn gjennom nettleien ikke er høyere enn det nettselskapet totalt har lov til å ta seg betalt fra sine kunder.
Nettselskapenes årlige inntektsramme fastsettes dels på bakgrunn av historiske kostnader i selskapet, og dels på bakgrunn av en kostnadsnorm (effektivitetsberegning) som fastsettes av NVE. Normen skal sikre at selskapene driver effektivt. Den settes ved hjelp av sammenlignende analyser som sammenligner selskapenes ressursbruk opp mot oppgaven de utfører.
I NVEs nettleiestatistikk kan man finne statistikk over nettleien hos de enkelte nettselskapene i Norge.
Nettleien gir nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm, gitt effektiv drift, vedlikehold, beredskap, utnyttelse og utvikling (investering) av nettet.
Den største delen av nettkostnadene er imidlertid faste kundespesifikke kostnader, samt kapital- og vedlikeholdskostnader. Nettleien består derfor av en fast del og en variabel del.
Regelverket krever at fastleddet i distribusjonsnettet minimum dekker de kundespesifikke kostnadene, dvs. kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. Energileddet skal dekke de variable kostnadene som i hovedsak er tap i strømoverføringen.
Kilde: NVE.no