Nettselskapene, herunder Vevig, er strengt regulert av myndighetene og er underlagt det som kalles monopolkontroll. Nettleien bestemmes utfra inntektsramme fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Fastsettelsen skjer utfra nettselskapenes driftskostnader og en innbyrdes konkurranse mellom nettselskapene om effektiv drift.
Grunnlaget for og beregningene av inntektsrammene for alle nettselskap i Norge er offentlig tilgjengelig og finnes her.
Nettleien består for de fleste kunder av to deler:
- Fastleddet – et beløp per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig
- Energileddet – et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du bruker strømmen
Fastleddet er inndelt i kapasitetstrinn og bestemmes av gjennomsnittet av de 3 høyeste døgnmaksene i måneden. Døgnmaksen er forbruket i den klokketimen du bruker mest strøm i døgnet. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere fastledd enn om du bruker mye strøm på én gang. For eksempel vil det lønne seg å ikke vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig. Elbilen kan du med fordel lade med hjemmelader om natten.
Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt (antall kilowattimer), og når du bruker strømmen. Du betaler mindre per kilowattime om natten enn på dagtid. Det vil også være lavere energiledd i sommerhalvåret, når strømnettet er mindre belastet.
Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Denne gruppen avregnes etter Fastledd og Energiledd.
Bedrifter med årlig forbruk over 100.000 kWh: Denne gruppen avregnes etter Fastledd, Effektledd og Energiledd.
I Vevigs strømnett går ca. 5 % av kraften tapt, et tap som er på samme nivå som de fleste nettselskapene. En kan bruke en husholdningskunde som bruker 20 000 kilowattimer i året som eksempel. Det må mates inn 21 000 kilowattimer i strømnettet for at kunden skal kunne hente ut 20 000 kilowattimer. 1000 kilowattimer (5 %) går altså tapt underveis.
Kostnad for å dekke nettapet følger kraftprisen og inngår i beregning av inntektsrammen. Er kraftprisen lav, bidrar den til å senke inntektsrammen og derved nettleien. Er kraftprisen høy, vil den bidra til å øke nettleien.
Tapet i strømnettet finner vi ved å måle hvor mye kraft som mates inn i nettet og trekke fra samlet forbruk til våre kunder.